Hvordan skal vi forstå Bibelen?
Hvordan skal vi forstå Bibelen?
Å forstå Bibelen er en krevende oppgave, jeg vil i denne artikkelen redegjøre for en tradisjonell, luthersk forståelse av Bibelen. 

Av sogneprest Vegard Loke Rønning

Det er ikke selvsagt at mennesker som leser den samme teksten, forstår den på det samme viset. Alle bringer sine antagelser, sine erfaringer, og sitt liv inn i en tekst, og det gjør dem i stand til å tolke, forstå og sette tekst i sammenheng. Slik er det for all skrift, også Bibelen. 

Allikevel har Kirken noen prinsipper som gjør det mulig å dele en forståelse av Bibelen. Det er visse premisser, og noen verktøy man kan bruke for å tolke Bibelen, slik at mennesker som leser den ikke kommer frem til helt ulike konklusjoner. Men målet med disse premissene, og verktøyene for å tolke Bibelen, er ikke egentlig for å skape en felles forståelse, men for å ivareta Bibelens integritet på en best mulig måte.

Kristne teologer og skriftlærde har gjennom alle tider ment at det er forskjell på gode, og dårlige tolkninger av en bibeltekst. Og dårlige tolkninger kommer gjerne fra uklare, eller diffuse prinsipper for hvordan man tolker og forstår. Bibeltolkning kalles på fagspråket eksegese.  

Bibeltolkning er et brennbart tema. Og det ser man spesielt i lys av striden om ekteskapet, hvor noen ønsker å åpne for samkjønnet ekteskap, mens andre mener ekteskapet er en ordning for en kvinne og en mann. Og alle  leser samme Bibel, men de tolker og forstår den ulikt. 

Jeg skriver på vegne av meg selv, som kristen, luthersk, prest og teolog. Det er allikevel viktig å understreke at premissene for bibeltolkning varierer sterkt også innad i vår lutherske kirke, og det er ingen "offisielle regler" for hvordan man tolker. Allikevel er det noen premisser alle kan enes om. Jeg skal presentere de punkter jeg mener er det viktigste, og de riktigste premissene å bruke, når man skal tolke, og ikke minst forstå Bibelen. 



Prinsipper for god Bibeltolkning og skriftforståelse

Jeg skal bruke et eksempel fra Bibelen i min utleggelse. Og eksempelet er hentet fra Paulus brev til Korinterne, 13 kapittel, vers 13. 

    13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
          Men størst blant dem er kjærligheten.,

  • Skriften er Guds inspirerte ord og åpenbaring.

 Jeg skal ikke gå innpå hvordan Bibelen ble til, eller hvorfor den er satt sammen som den er, det er et stort tema, og vil kreve sin egen artikkel. Jeg skal nøye meg med å si at Bibelen er som den er fordi Kirken har valgt de skrifter som er eldst, som vitner sant og som står de første kristne nærmest i tid og i budskap. 

Mange steder i Bibelen leser vi om Den hellige Ånd, og mange av forfatterne i Bibelen, da spesielt i Det nye Testamentet forteller at de skriver som Jesu Kristi apostler. Med andre ord så skriver ikke Bibelens forfattere på vegne av seg selv, men med et mandat fra Den treenige Gud. Det har vært Kirkens forståelse og tro gjennom alle tider at Bibelens ulike forfattere, var inspirert av Den hellige Ånd da de skrev sine evangelier, brev eller bøker.  

Å være inspirert av Den hellige Ånd betyr at Gud selv har gitt forfatterne mandat og evne til å gjenfortelle det de har sett, formulere lære eller skrive sant om Gud. Det betyr ikke at Bibelens forfattere er feilfire, eller at Bibelen er uten motsigelser. Men det betyr at budskapet og den påstanden som teksten formidler som helhet, sett i sammenheng (kontekst) er sant og ufeilbarlig. 

Paulus sitt vers om kjærligheten er et godt eksempel, for Paulus kan ha gjengitt et navn feil, eller glemt en tittel på en adressat, men budskapet han har fått av Den hellige Ånd, at kjærligheten Gud har til oss er det største som er, det er sant, evig, ufeilbarlig og gitt til Paulus fra Den hellige Ånd. 

Å tolke Guds ord, Bibelen er en stor oppgave. Og det er noen prinsipper som må følges hvis man skal ha noe håp om å forstå Bibelens budskap.

  • Skrift må tolke skrift. 

Bibelen må tolke Bibelen. Det vil si at en kyndig bibeltolker alltid må lese enkeltstående vers i sammenheng, eller i kontekst som det heter på fagspråket.

Først må man lese verset, i dette tilfelle 1 Kor 13,13 i sin umiddelbare sammenheng i Bibelen. Hva står det i det 13. kapittel i Første korinterbrev? Kort fortalt skriver Paulus om de største tingene i livet, om troen, håpet og kjærligheten, og ordene Paulus bruker vitner om at det er Guds kjærlighet til oss det handler om. Paulus setter store gjerninger som profetisk tale, barmhjertighet, og tro opp mot den kjærligheten vi får av Gud. Og han konkluderer med at kjærligheten er størst av alt. 

Men vi forstår ikke verset fullt ut enda, for hva er hensikten til Paulus med å vise oss at Guds kjærlighet til oss er det største som finnes? Vi må se på hele Første korinterbrev, og lese alt i sammenheng for å se hva brevet handler om, slik at vi kan forstå hvorfor Paulus løfter frem Guds kjærlighet som det største. Gjør man det, så ser man at Paulus skriver til en menighet med store utfordringer.

Menigheten i Korint er plaget av indre konflikt, og ulike grupper i menigheten følger ulike apostler og det er fare for splid. Det er også praksiser i menigheten som Paulus ikke har særlig mye til overs for, og som han forsøker så godt han kan å irettesette. I det 12 kapittel, altså kapittelet før vårt vers, snakker Paulus om at alle som er en del av Guds kirke er like mye verdt. For i Korint har det utviklet seg et hierarki, hvor de med ulike nådegaver har fått en ulik posisjon. Menneskene i menigheten tror at Gud har velsignet mennesker ulikt med Hans gaver. Menigheten i Korint strides om hvem som er den viktigste i Guds rike, og hvem som har fått den største gaven. Derfor sier Paulus at nei, det er Guds kjærlighet som er størst, og de som har Guds kjærlighet er hans barn, og vi er alle en likeverdig del av kirken. 

Kyndige bibeltolkere kan og ta skrittet videre, og tolke verset i lys av hele Bibelens store fortelling. Bibelen sett under ett er Guds åpenbaring av seg selv, sin sønn og sin frelsesplan for menneskene Han har skapt. Og i denne store fortellingen som hele Bibelen utgjør, så er Paulus sitt vers om at Guds kjærlighet er større enn alt annet viktig, for det kan hjelpe oss til å forstå andre tekster i Bibelen.

For eksempel kan det hjelpe oss med å forstå hvordan vi skal se på fellesskapet blant kristne. Noen bibelsteder dreier seg om ulike posisjoner i menigheten, om prester og diakoner, og man kan få inntrykk av at de med slike stillinger er viktigere enn "vanlige" kirkemedlemmer. Men da kan vi bruke Paulus sine ord i Første korinterbrev 13,13, og vi kan konkludere med at alle er like i viktige i Kirken og alle mennesker har samme verdi i Guds øyne. Og ikke minst at våre evner, gaver og gjerninger blekner sammenlignet med Guds kjærlighet til oss, som er størst av alt. 

Da forstår vi hvorfor Paulus løfter frem kjærlighet som det største. Og vi kan forstå at Første korinterbrev 13 kapittel vers 13, kan spille en viktig rolle i Bibelens store fortelling.

Det er ikke vår oppgave eller mandat å legge noe til teksten, eller få den til å si noe annet enn det som kommer frem av sammenhengen bibelteksten står i. Som for eksempel å si at kjærligheten Paulus snakker om, egentlig er kjærligheten mellom to mennesker, når det åpenbart ut fra kyndig bibeltolkning handler om noe helt annet. Paulus skriver ikke brev til oss i dag, han skrev sine brev til en gitt menighet, i en gitt sammenheng, med en gitt agenda. Allikevel så er brevene relevante for oss i dag, for budskapet i Bibelens store fortelling er gyldig i alle tider, uansett kultur eller kontekst.. 

  • I Bibelen er noen ting viktigere enn andre. 

Martin Luther mente at alle deler av Bibelen peker mot Jesus Kristus. Og det er jeg enig i. Derfor er det en kyndig bibeltolkers oppgave å forstå hvordan et bibelsted peker mot Jesus, og hvordan bibelstedet formidler budskapet om Jesus sin gjerning for oss. Den kristne Kirke tilber Jesus Kristus, og det er i Bibelen han blir åpenbart for oss.

Man kan si at en kyndig bibeltolker bør ha på seg et par briller når han eller hun tolker tekst. Og de brillene bør være utstyrt med Jesus-glass, for det er Jesus som er nøkkelen til å forstå Bibelens store fortelling, og det gjør man ved å lese Bibelen gjennom fortellingen om Jesus.

Et av de beste eksemplene på at Bibelens bøker peker frem mot fortellingen om Jesus Kristus, er fra profeten Jesaja i det gamle testamentet  "Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet."Jesaja 53,5. Tolker man Jesaja uten Jesus-briller så vil det kun dreie seg om frelserforventninger i jødisk historie. Tolker man teksten med Jesus-briller forstår man at Jesus Kristus er den frelser som jødene ventet på, og at hans gjerning har blitt forutsagt i Det gamle testamente, flere århundrer før Jesus ble født. 

Slike briller gir oss også en ide om hvilke deler av Bibelen som er mest sentrale. For eksempel er verset fra Paulus Første korinterbrev som vi analyserte, helt sentralt sett i lys av historien om Jesus. Bibelverset fra Paulus  er viktigere, enn for eksempel bibelverset som forteller at det er forbudt å jobbe på sabbaten. Og vi kan skille mellom det sentrale, og det perifere i Bibelen ved å vite hva vi skal se etter, nemlig Jesus Kristus.

  • Bibelen er ikke bare delt i Nye og Gamle testamentet, men også i Lov og Evangelium.

Litt enkelt sagt så er Bibelen tematisk delt i to, skillet er mellom Lov og Evangelium, og dette tematiske skillet går på tvers av det nye og gamle testamentet. 

Lov, er det som beskriver Guds regler, krav og Hans vilje. Loven er en god ting, som skal hjelpe mennesker med å leve i pakt med Gud. Man kan gjenkjenne Lov i Bibelen ved å lete etter ting som påbud og forbud. Gode eksempler på Lov er de 10 bud, det dobbelte kjærlighetsbudet, deler av bergprekenen i Matteus 6 kapittel, Paulus sin oppramsing av brudd på Loven i Romebrevets første kapittel. 

Ikke all Lov i det Gamle testamentet er gjeldende for kristne mennesker i dag, for i Det nye Testamentet er den jødiske loven oppfylt i Jesus Kristus. Men det er Lov i det nye testamentet som gjelder for kristne, og det er Lov fra det Gamle testamentet som forfattere i Det nye Testamentet har inkludert i sine skrifter, som og er gjeldene. 

Evangelium handler om noe annet enn bud, forskrifter og gjerninger. Evangelium som er den andre tematiske halvdelen av Bibelen handler om Guds nåde, om tilgivelse og om budskapet at Jesus døde for alles synder, slik at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Paulus sine ord i Første brev til korinterne i det 13. kapittel, vers 13, som vi allerede har analysert, de taler om et evangelium. For Guds kjærlighet til oss gjør nåden mulig, og gjør det mulig å bli tilgitt for våre synder, og våre brudd på Loven. 

Derfor må en kyndig bibeltolker alltid skille mellom de deler av Bibelen som taler om Guds lov, og de deler som taler om Guds evangelium. Blander man Lov og Evangelium, vil man misforstå både budskap og innhold, og man stå i fare for å gjøre urett mot teksten. 

  • Den enkleste forståelsen er som regel den rette. 
Bibelen ble skrevet av mennesker, for mennesker. Den er ikke skrevet for akademikere, skriftlærde, eller teologer. Alle kristne mennesker skal kunne tolke Bibelen, og forstå den på egenhånd. Men det er noen utfordringer. Tid, kultur, språk og historie. Bibelen ble skrevet for lenge siden, de yngste bøkene er ca fra år 100 etter kristi fødsel, mens de eldste delene av Bibelen er fra det andre millenniet før Kristi fødsel.

Samfunnet fungerte annerledes da, og kulturen var annerledes, noe som kan gjøre det vanskelig å forstå hva Bibelens ulike bøker snakker om. For eksempel, hvorfor bruker Paulus så mye tid i Første korinterbrev på å snakke om mat? Jo, fordi det var et stort stridstema i Paulus sin samtid om man kunne spise mat som var ment som offer til avguder. Det er ikke nødvendigvis allmenn kunnskap, og en kyndig bibeltolker bør ha hjelpemidler, som bibelkommentarer eller historiske oppslagsverk når han eller hun tolker tekst. 

Språk er også en utfordring, for Bibelen ble stort sett skrevet på hebraisk og gresk. Men vi har gode oversettere i Norge, og de oversettelsene som er utgitt på selskaper som Bibelselskapet er etterrettelige og solide. Jeg vil anbefale Bibelselskapets oversettelse fra 1930 og fra 2011. 

Men på tross av utfordringer ved å forstå kultur så er mennesker fortsatt mennesker. Og mange av fortellingene i Bibelen har allmennmenneskelige anliggende, som enhver kristen kan forstå og ta stilling til. Spesielt hvis man bruker gode verktøy, og husker prinsippene i denne listen for kyndig bibeltolkning. 

I debatter og i media blir kristne ofte beskyldt for å tolke Bibelen "for bokstavelig". Men noen deler av Bibelen, om ikke de aller fleste må nødvendigvis tolkes bokstavelig. For eksempel hvis forfatteren skriver at "Og mens han [Jesus] satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem." Luk 24,30, så er den mest åpenbare tolkningen av et slik utsagn at Jesus faktisk brøt et brød etter han ba en bønn. Den enkleste tolkning som regel den riktige. 

Andre steder i Bibelen så skriver forfatteren åpenbart i bilder, eller metaforer. Det best kjente eksemplene er lignelsene i evangeliene. Lignelser er historier som illustrerer et teologisk poeng for tilhøreren. Naturligvis blir det derfor helt galt å ta en slik lignelse for en bokstavelig gjenfortelling av faktiske hendelser.

Forfatterne av Bibelens bøker må tolkes slik de har ment teksten skal leses, og den mening er som oftest helt åpenbar. Hvis man begynner å vanskeliggjøre tolkning, som å tolke brødsbrytelsen til Jesus metaforisk, eksempelvis som et bilde på et land som skal brytes opp av Gud. Eller hvis man skal tolke lignelser bokstavelig, så gjør man et overgrep på teksten, og tolker den ikke på en kyndig måte. 

Konklusjon

Det er ingen lettvint måte å tolke Bibelen på, bibeltolkning krever både tid og arbeid. Man må lese tekster i sammenheng, man må erkjenne at de er Guds ord, man må skille mellom det som er viktig, og det som er perifert, man må skille mellom lov og evangelium, og man huske at den enkle tolkning, ofte er det beste.

Følger man disse prinsippene for hvordan forstå Bibelen, så vil man ha et større utbytte, og en bedre forståelse av den, både som fortelling, og som åpenbaring.




27. juni 2017 | Logg inn | Copyright 2017 Kvalsund og Kokelv menigheter Powered by Agrando